Ongyin Khiid

Morgen på Ongyin Khiid

Klokken 6.30 vekkes vi av den gjennomtrengende bjeffingen fra en oppkastende mongoler, hvis mage må ha blitt litt urolig av noen liter vodka. I går kveld så vi campingplassens "sjef" holde opp noen venner etter å ha feiret sin nye OL-medalje.

Vi hører fine regndråper som spretter på taket og det er nesten hyggelig, så mye at det høres ut som musikk. Mindre vakkert når du går ut uten paraply, som den sterke vinden uansett umiddelbart ville tenkt på å velte. Tjenestene er blant de beste man har sett så langt, og tilførselen av varmt vann er konstant. Tross alt representerer Kahrkorin et av de mest populære turistmålene. God frokost og vi går til landsbyen som ligger noen hundre meter unna. De høye drivstoffkostnadene har gjort at følgesvennen våre går tom for væske, så vi går for å møte en person som vil gi guiden vår de nødvendige pengene for å fullføre turen.

Besøk til Shankh Khiid kloster

Under et høstregn forlater vi den tidligere hovedstaden og fortsetter sørover mot Shankh Khiid kloster, hvor flaggene til Genghis Khan ble oppbevart. Den sterke vinden gir ikke mye plass til utvendige bilder. I mellomtiden har guiden bestemt seg for å fullt ut utnytte potensialet til GPS,

skjærer rett mot neste destinasjon til klosteret Ongiin Khiid, i stedet for å følge hovedveien. Resultatet er 80 km mer og tre timer senere enn andre som fulgte hovedruten. Det er sant at vi så noen veldig avsidesliggende steder og oppdaget at der det ikke er veier, er det faktisk mange. Faktisk er steppen vert for et nettverk av stier som krysser hverandre, og tar den som er nærmest ønsket destinasjon. Dette innebærer imidlertid sikksakk som er dyrt med tanke på tid og km. Vi krysser noen platåer og været holder seg stabilt på den dårlige siden med noen ganger dårlig sikt. Til tross for at du befinner deg i et øde land, ser du fra tid til annen flokker akkompagnert av sporadiske gers og ryttere som, uforstyrret av det ugunstige været, driver på prærien. De første gruppene av ville kameler begynner å bli sett. Når du går opp

vi møter også snø. Vi spiser lunsj i bilen, å komme ut ville bety å bli kastet i bakken av vinden, mens jeepen svaier merkbart. Videre kommer vi over et område helt dekket av snø, hvor sporet knapt kan sees. Dyrene, som er vantro, forblir nær hverandre for å varme seg opp fra værets luner, som i denne sesongen og på disse stedene er absolutt ikke vanlig. Kjøringen bremses ytterligere av dype kulper. Akkurat da vi trodde at marerittet var blitt permanent, går vi inn et ørkenområde hvor været alltid er vakkert. Vi nærmer oss et av de sjeldne landene å be om avklaring på veien å gå. Dessverre konsulterer vi feil person, en full på en motorsykkel som, når han stopper, faller katastrofalt under vekten av kjøretøyet sitt. Vodkaen hjelper ham ikke å reise seg, så teamet vårt bestemmer seg for å dra igjen mens den stakkars fyren sliter uten å kunne komme seg på beina igjen. Himmelen har vært stabil med fint vær i rundt hundre km, vi er nå i Gobi-ørkenen. La oss gå for å besøke ruinene av Ongiin Khiid-klosteret, som ligger ved bredden av en idyllisk elv, den homonyme Ongiin, midt i ørkenen. I virkeligheten er det to klostre, men det ene sør for elven er ikke annet enn stablede steiner. Også her slo det kommunistiske raseriet templene (ødelagt) og munkene (deportert eller drept). Bare i 1937 ble mer enn 27 000 mennesker myrdet eller forsvunnet, 17 000 av dem var munker. Templet som ligger på nordsiden, ble ferdig renovert i 2004, og to gers beregnet på museer på stedet der de andre templene sto. De inneholder relikvier som ble funnet i bygningene som ble ødelagt. Det er nysgjerrig, men likevel makabert, å legge merke til en bolle laget av en menneskeskalle. To lamaer bor for tiden i området, som driver gjenoppbyggingsprosjektet som ble startet for noen år siden av en gruppe på 13 munker. En piskende vind forteller oss hvor hardt livet er på dette stedet, mens solen forlenger skyggene og forsvinner bak fjellene og lar magiske lys skinne gjennom.

Politikk og samfunn

Det vi så i dag med frost og snø er å betrakte som en naturkatastrofe, da det risikerer å tvinge gjetere til brå vandringer og uansett tap av dyr. De samme barna som går rundt for å samle husdyrene, risikerer å ikke komme tilbake. Vi vil da få vite at på Huvsgulsjøen hvor vi var for bare noen dager siden, har snøen falt kraftig og noen forteller oss at de har sett trær langs innsjøen bøyd av snøen.

Middagen er lett, suppe og salat, men det er greit siden vi tilbrakte hele dagen i jeepen.