Huvsgul I

Morgen i Huvsgul

I dag finner vi ut hvor lite vann er nok å vaske ansiktet om morgenen, når vi spiser titalls liter i ubrukelige og noen ganger skadelige daglige dusjer. Til den lille metallbeholderen på ca. 2 liter er koblet til en kran hvor det kommer en drypp av vann som når den er brukt, havner i en bøtte og kastes. En annen bøtte brukes til å introdusere kaldt vann som kan blandes med noen få dråper varmt vann i en termos plassert i nærheten. Betjentene sjekker jevnlig status på bøttene. Det ender med at for en ansiktsvask overraskende ca. ½ liter. av vann, mens denne ressursen ikke blir helt brukt til toaletter. Det gjøres i spesiallagde toaletter, under hvilke det er beholdere og alt er dekket med sagflis. Ikke at det er mangel på vann, men å være i nærheten av en innsjø av vital betydning for de få modige menneskene som bor rundt den, er det viktig å ikke forurense den. Derfor blir alt avfall tatt bort. Vår ger har to senger (men det er større på campingplassen, inntil 6 plasser) og Den består av 62 striper som konvergerer mot det sentrale hjulet for å danne taket.

En dieselgenerator er i drift fra kl. 20.00 til 23.00, og på det tidspunktet kan elektriske verktøy bringes inn i restaurantområdet for lading. Ellers brenner de ved til kjøkkenet og for å varme opp vannet til dusjene, når solcellepanelet ikke strekker til.

Huvsgulsjøen.

Etter å ha en dag foran det som var forutsett i programmet, bevilger vi den til en utflukt til fjellene som omkranser den vestlige siden av innsjøen. Vi går inn i lerkeskogen med maksimal oppmerksomhet til referansene tatt tidligere. Det hele er flatt og veldig tett, så du må komme deg til lysningen som ligger litt høyere opp på det nøyaktige punktet. Vi traff det med kirurgisk perfeksjon etter en time og ti gange og derfra begynner selve stigningen, og åpner seg for landskap som gradvis blir bredere og bredere. Under oss innsjøen demonstrerer sin storhet, omgitt av fantastiske laguner som allerede booker våre ettermiddagsforpliktelser. Vi når toppen og utsikten strekker seg over innsiden, med Saridag-fjellkjeden, samt veien som fører til Tsaatan-territoriene. Toppen som vi når med et sprang på 900 meter høydeforskjell for 1t50' innsats kalles Hirbist Uul, på 2515 meter, og er den høyeste i området. På toppen er det en liten ovoo, som vi også kaster ofringen av en stein på og går rundt med klokken, etter lokal skikk. Høyt på himmelen en ørn flyr og holder øye med bevegelsene våre. Men vi kom og kommer tilbake på tå, uten å forstyrre henne. Vi går raskt ned under en klar sol for ikke å gå glipp av lunsjavtalen, og dra nytte av en sti som brukes av hester når de kommer til disse delene med kunder. Menyen spår tsuivanen, men i dette tilfellet krever turismens behov at kokken fjerner fårekjøttet fra kjøttet. Mens i gårsdagens nomadiske ger var fett en ressurs mot kulden, her vet de at sensitive vestlige ganer ikke vil like en masse fett rundt kjøttet. Vi møter en amerikansk forsker, som profesjonelt organiserer messer om Genghis Khan. Han har nettopp ankommet fra Gobi-ørkenen og etterlater oss navnene på noen av hans bekjente med intensjon om å lete etter dinosaurbein. Hvis vi skulle møte dem, vil vi ha hans indikasjon om å gi oss beskjed om de siste funnene om emnet.

Halvannen time med velfortjent hvile utenfor vår ger og vi er klare til å dra igjen for besøke lagunen sett ovenfra i morges. Det er et sted som ser ut til å ha blitt laget spesielt for fotografiske behov, bortsett fra at solen av og til gjemmer seg bak noen forbipasserende skyer. En forfriskende dusj og nok et øyeblikks hvile avslutter dagen, mens en flokk yaks kommer tilbake fra beitet og skaper en gardin som ser innsjøen som et fantastisk bakteppe.

Middagen ankommer omgående kl 19.30. Det ligner mer på en presset og bakt ragu enn en hamburger, toppet med puré. Når vi snakker med våre følgesvenner, som tar utgangspunkt i et begrep om nomadisme i reiser, spør de oss om når vi drar til fjells vi også flytter møblene. Ikke dette, men med tanke på den tunge lasten med ryggsekker er vi nærme! Selv i kveld reflekterer månen lyset sitt på innsjøen, og får stadig mer sølvfargede farger når den stiger på himmelen. Noen få sider lest ved levende lys og til slutt gir du deg selv en god hvile, og legger til et teppe. Vi ligger på 1645 moh. og det er kaldt. Ovnen varmes opp til det føles som en badstue, men kort tid etter mister den sin dyrebare effektivitet og kulden tar over rommet.