Day 16
Ulaanbaatar
Vi vender tilbake til den "urbane sivilisasjonen" til Ulan Baatar: den beskjedne hovedstaden i et stolt landlig land.
Stopp i Ulan Baatar
Været blir ikke bedre og de lave skyene lar deg ikke se mye av Baga Gazryn Chuluu. Vi drar 6.30 under et duskregn som vil følge oss utover formiddagen returnere så til Ulaanbaatar. Lunsj på en kinesisk restaurant, en av de som får folk til å sette pris på dette kjøkkenet, gjort dårlig av de kinesiske restauratørene som tilbyr rimelig mat her. Handle i State Department Stores og i Gobi fabrikkutsalg for å kjøpe kasjmirprodukter. Vi går tilbake til hotellet for en dusj og for å prøve å få plass til alle fillene (nå er ikke klærne våre noe annet) i kofferten. Vi møter Tulga i hallen, som vi tar en lang prat med for å forklare ham de mange fordelene og få mangler (kanskje bare én) ved denne turen. Han er en veldig hyggelig person, som vi umiddelbart føler oss trygge med og som vi aldri ville slutte å snakke med. Selv når vi går til avskjedsmiddagen på California Restaurant er det absolutt ingen mangel på emner og vi bruker kvelden til å snakke. Noen ganger er det spørsmål som inneholder flere forklaringer enn et svar og som samtidig bidrar til å belyse temaer som vi nå anser som åpenbare: En av disse er hvorfor de aller fleste stylister er italienske og jobber i Milano? Det er mye mer kjente steder i verden, hvorfor kommer moten derfra? Selv om Milano ligger litt over hundre km fra oss, men en halv verden unna Mongolia, synes jeg det er vanskelig å finne et svar. Det er slik, det vil være italienernes fantasi snarere enn tradisjon. Jeg ville aldri ha forestilt meg dette spørsmålet fra en mongoler, hvis offisielle kjole, deel, er en arv fra den kinesiske dominansen fra tidligere århundrer og kan minne noen om at den ble pålagt under en okkupasjonsæra. Men det er en mote eller en måte å lansere en trend på.



