Halifax + Ferge

Morgen i North Sidney

Våknet som vanlig kl 06.45. Det regnet en god del av natten og selv om morgenen var det ikke fint. La oss ta en omvisning i Halifax, det tåkefylte sentrum gir oss en ganske trist idé om byen. Lørdag morgen, som hindrer folk i å forlate hjemmene sine, gir en ytterligere følelse av ensomhet.
På komfortable motorveier fortsetter vi mot Truro, New Glasgow og ankommer Port Hastings, hvor vi krysser Canso Causeway, en havarm som forbinder fastlandet Nova Scotia med Cape Breton Island. Det regner veldig ofte, men landskapet er ikke spesielt. La oss spise lunsj ved bredden av innsjøen Bras d'Or, innsjø knyttet til havet, med lav saltholdighet. Vi besøker på avstand restene av et stort stålverk med koksavfall sugd ned i havet av tidevannet. Et øde syn på det mest forurensede stedet i Nord-Amerika. De omkringliggende nabolagene har falleferdige hus, på grunn av at eierne har forlatt dem. Det er et av stedene med høyest forekomst av kreft i hele Canada. Kanskje innbyggerne i noen av husene vi så tomme klarte ikke å rømme i tide. Vi kommer til Nord-Sydney, hvor avgangen det var planlagt til kl. 16.00, men vi drar godt to timer for sent. Inne i billettluken finner vi et velfylt informasjonssenter. Også i dette tilfellet er det verdt å si noen ord om tilgjengeligheten til personalet og den perfekte organisasjonen som er oppstått. Fortsatt inne i billettkontoret slår vi tiden ihjel ved å se på bilder av tidene da det var mye vanskeligere å ferge til Newfoundland, samt vanskelighetene man møter om vinteren når havet fryser helt. Før avreise møter vi en hyggelig herre som vi forteller om eventyret vårt med elgen for to dager siden. Han ser rart på oss og forteller flere ganger at vi er «veldig heldige». Han banker meg til og med på skulderen for å bringe ham flaks, selv om han ikke ser ut til å være særlig uheldig. Han eier en campingvogn av enorme dimensjoner for våre vaner (normale for kanadiske) slept av en pick-up. Han er pensjonist og tilbringer sommeren i nærheten av St. John's (hans opprinnelsesområde) og overvintrer deretter i Alabama. Vi spiser om bord, og merker at prisene er desidert overkommelige. På menyen står torsk (dagens fangst) krydret med løk og saus, servert med ulike grønnsaker. I løpet av turen blir vi underholdt av en countrykonsert av to veldig smarte karer, utstyrt med gitarer, baser osv. Vi møter også Mary Law, en lærer gift med en engelskmann, opprinnelig fra Newfoundland som bor og jobber i Moncton (NB), som kommer tilbake fra foreldrene for noen dagers ferie. Han føler seg kanadisk på alle måter og liker ikke den språklige ekstremismen til Quebecois.

Hans høflighet og tilgjengelighet ved å gi oss råd om hva vi skal se på øya gjorde oss også lamslått. Det er sant at de ser færre turister her enn andre steder, men denne vennligheten må virkelig være en del av deres DNA.

Ankomsten til Port aux Basques skjer når klokken allerede er ett om morgenen på grunn av forsinkelsen akkumulert av fergen, etter fem timers navigasjon. Og det er en av dem som ikke glemmes: Midt i tykk tåke fortsetter skipet sakte mot dokking. Det er som å leve i en film fra pionertiden mens fergen glir på havet flatt som olje. Du kan ikke se noe, bare lysene fra marinaen som gradvis kommer nærmere. Bortsett fra følelsen av ankomsten, var det en stor skam å ikke ha kommet tidligere, fordi Heritage B&B som var vert for oss ligger på et veldig vakkert sted og er i seg selv en vakker hytte, utmerket møblert og utstyrt med alle bekvemmeligheter.