Atlanterhavet Irland og Killarney

Formiddag ved Connor Pass

Dingle, i tillegg til å være den vestligste byen i Europa, er også en hyggelig by hvor turister begynner å bevege seg etter frokost, men det beste kommer langs halvøya med samme navn og spesielt langs Slea Head Drive. Et fantastisk miljø, gjemt bak hver sving fantastiske landskap, i en helhet suspendert mellom hav og fjell. Tåkene som dekker toppene tar som alltid bort glansen til fargene, men innpoderer samtidig noe mystisk. Stablene synker ned i Atlanterhavet, noen ganger med vertikale sprang, andre ganger ned fra grønne åser og slutter med noen snublesteiner. Innfelt i dette kystlandskapet fra tid til annen en strand åpner seg med tydelig kontrasterende farger og av denne grunn synlig selv på lang avstand. En annen særegenhet ved fjellene er deres koniske form, men med toppene som tegner parabolske kurver, ikke ulik den norske Lofoten.

Ankomst til Connor Pass

Vi kommer til den vestlige enden som omgir myke åser, som ser ut til å ha blitt børstet med den dyktige hånden til en kunstner. Selv arkitekturen har sin egen grunn, med bikubehusene og de tørre steinveggene som ser ut til å gå mot det uendelige, altså havet. For å returnere fra den nordlige siden av halvøya krysser vi Dingle igjen og går opp (7,5 % gradient) mot Connor Pass ved 456 m; det ser ut til å være skapt for å kunne observere dalene som åpner seg på begge sider. I dag vil ikke solen vise seg, det regner ikke, men skyene er en konstant: man kan bare argumentere mellom tett lagdeling og et mørkere eller mer subtilt landskap med mykere farger. I stedet virker det som ren magi når strålene klarer å filtrere, fokuserer på panoramadetaljer eller skaper unike lysspill, spesielt når de reflekteres i Atlanterhavet. I nedstigningen fra bakken blir veien enkelt kjørefelt og derfra forklares forbudet mot transitt til busser, campingvogner og bobiler helt fra starten. Til tross for sensesongen byr kost- og lyngblomstringen på flotte fargenyanser, som full sol ville ha forsterket ytterligere. En landevei med vakre, smale og bratte stigninger tar oss tilbake til den sørlige kystveien, heldigvis møter vi få kjøretøy i motsatt retning og alltid på unngåelige steder. På dette tidspunktet returnerer vi til Killarney via andre perifere veier: byen lever av turisme og gjør ingenting for å utvanne denne egenskapen, og viser frem muligheter for besøk og underholdning for voksne og barn. Det er tydelig at det er et populært reisemål både for dagsturer og ferier og aktivitetene som tilbys gir deg muligheten til å bruke tiden med riktig intensitet. Vi kjøper litt lokal skinke (vi kjøpte også den spanske og italienske de siste dagene for ikke å forstyrre noen av smaksløkene våre) akkompagnert av rød cheddar og scone til dessert, og spiser lunsj foran Ross Castle som dateres tilbake til 1400-tallet, som vi vil se fra utsiden rett etterpå. Vi tar bilen tilbake noen kilometer og parkerer i nærheten av klosteret, som vi vil se på slutten av turen. Nå fokuserer vår interesse på Killarney nasjonalpark, hvor det i tillegg til innsjøen med samme navn også finnes Muckross House og den Torc fossefall, 20 meter høy.

Vi går langs gang-/sykkel-/fiackerveien og på et visst tidspunkt dukker det majestetiske huset opp foran oss omgitt av plener som grenser til perfeksjon. Nok en fin tur og vi kommer til fossene, interessant selv om naturen kan by på bedre, for totalt ca. 4 km gange én vei. Veien tilbake byr på en hyggelig overraskelse: mens alle tar veien som går langs innsjøen, går vi for en forandring innover landet og i en lysning i skogen en tykk gruppe hjort innstilt på å spise snacks. Parken er fantastisk og til tross for det store antallet turister klarer den å opprettholde sin originalitet, også takket være den siviliserte oppførselen til feriegjestene, og fremfor alt av barna deres som leker, har det gøy, men ikke tar tungvinte dimensjoner med rop og raid. Klosteret er det vi vil definere som en ruin, uten tak og med et stort barlind, som viser at taket på bygningen har vært borte i noen århundrer. Til tross for dette gir stedet ikke ideen om å bli "forlatt", men å bli overlatt til tiden uten bevisst å gjøre noe: en spesiell følelse omslutter oss når vi vandrer rundt i rommene som nå er nakne, men som ser ut til å fortelle uendelige historier fra fortiden. Vi følger til Knockkreer Gardens, lite mer enn en plen med utsikt over innsjøen, og den fantastiske St. Mary-katedralen, veldig normal fra utsiden, men hvis majestet kan bli verdsatt så snart du passerer den beskjedne inngangen; her steinveggene de reiser seg som Atlanterhavets stabler, lukket på toppen bare av slanke gotiske buer. Som en eventualitet inkluderte programmet også klatringen av Carrauntoohil, det høyeste fjellet i Irland, men ideen om å gå en god del av ruten i tåken for å ikke se noe når vi når toppen, engasjerer oss ikke, og vi gir opp før vi drar. Gitt hvor mye vi var interessert i Killarney, gjenstår det bare å sette av igjen i retning Limerick i omtrent nitti km på en rask vei med en fartsgrense på 100 km/t, mens himmelen har klarnet opp til tross for et teppe av skyer igjen.

Limerick County

LIMERICK FYLKE

Like før byen ønsker vi fortsatt å se landsbyen Adare, like pittoresk som den er kjent for sin hus med stråtak, perfekt trimmet: det er en irsk kunst som er spesielt levende i dette landet. Da vi ser en restaurant med et interessant utseende og meny, bestemmer vi oss for å stoppe for å spise torsk og lammekoteletter. Når vi forlater landsbyen har vi en ytterligere hyggelig overraskelse: vår oppmerksomhet tiltrekkes av skjønnheten St. Nicholas kirke, vi snur oss og ber den snille sakristanen besøke den, han sier den er lukket men overlater nøklene, så vi går inn og i en dyp stillhet fordyper vi oss i historien til dette monumentet, hvor det ikke engang er nødvendig å lukke øynene for å begynne å drømme om fortiden.

Dagens overnatting ligger nord-øst for Limerick, innenfor universitetsområdet, hvor rom leies ut til turister i sommerferien. Det ser derfor ut til at vi lever en annerledes opplevelse i noen timer blant noen gjenværende ungdom, idrettsbaner og skolebygg på universitetsområdet.